Torsdag 16. april innledet Utenriksminister Jonas Gahr Støre om regjeringens stortingsmelding om utenrikspolitikk, Interesser, ansvar og muligheter. Meldingen ble også kommentert av Vidar Helgesen og Janne Haaland Matlary. Blant temaene som ble drøftet var Afghanistan, proteksjonisme og internasjonal rett. Her kan du se video fra møtet.
«Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd,» skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?
«Norge trenger mer arbeidskraft, og da må vi mobilisere alle som kan og vil – og utnytte den arbeidskraften vi har, på en mest mulig effektiv måte,» skriver Kristin Clemet på sin blogg. «Arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven er helt i utakt med det virkelige arbeidslivet. Det viser bl.a. en rapport fra Civita, som vi nylig har lansert. Der skisserer vi også en alternativ modell til den de borgerlige partiene nå vurderer.»
Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.
«Er det riktig at de som eier bolig, skal få rentefradrag, mens de som leier, skal måtte betale?,» spør Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad. «Årsaken til at denne forskjellsbehandlingen får forsette, er at majoriteten av oss på kort sikt tror vi tjener på det. Det er tilsynelatende ingen vinnersak å fjerne rentefradraget. På den andre siden er det bred enighet om at fjerning vil være sunt for norsk økonomi og de som har det vanskeligst.»
«Norge er faktisk det landet i Norden som har minst regulering av vikaransattes vilkår. Vikarbyrådirektivet vil innebære en klar bedring av vikarers rettigheter. At LO sier nei, viser hvor langt solidariteten deres strekker seg.» Det skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, hos Minerva.
I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.
«Går det att vara kulturutövare i Sverige och samtidigt ifrågasätta vänstern? Kan man känna empati utan att rösta rött?» Spørsmålene forfatter Bengt Ohlsson stilte i et innlegg i Dagens Nyheter har skapt debatt. I et nytt innlegg oppsummerer han det han mener er kultur-venstres intoleranse.
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania onsdag 29. februar kl. 8.00-9.30. Putins Russland er en utfordring for demokratiforkjempere, hvor regimekritikk medfører fare for represalier. Alt tyder på at presidentvalget 4.mars vil gi Putin en ny periode som president. Men opinionen er i sterk bevegelse og Russland er kanskje på vei mot et paradigmeskifte. Hva er muligheten for demokratiske endringer i Russland? To fremtrende regimekritiere, Boris Nemtsov og Andrei Piontkovsky innleder om de demokratiske utfordringene i forkant av presidentvalget 4.mars.
Minerva og Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania tirsdag 28. februar kl.8.00-9.30. Presset mot storting og regjering fra lobbyister og interessegrupper blir stadig større. Er Stortinget i ferd med å bli en påvirkningskanal? Er lobbyister og PR-byråer et tilskudd eller en trussel mot demokratiet?
«I stedet for å kjempe frem en offentlighet der hudfarge og etnisitet behandles som de bagatellene de burde være (få ting, om noe, burde jo være mer likegyldig for hvordan vi ser på et menneske), er vi i ferd med å skape en offentlig debatt der vi går rundt med lupe og leter etter ord og setninger som kan tolkes i diskrimineringens navn,» skriver prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, i Dagbladet.
Filmen «The Iron Lady» har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.
«Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat,» skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 9. februar kl.8.00-9.30. I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? I panelet: Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth. Les mer og meld deg på her.